Works made of wire 2012-2014
Frø mars 2014
Materiale: Ståltråd og luft
Jeg har knytt to organiske former, frø, av ståltråd og montert dem mot hverandre hengende fra taket. De er montert sammen og regnes som ett verk.
Under tilblivelsen har materialet fått bevege seg fritt, nærmest i kaos, mens jeg samtidig har ønsket å forenkle formen.
Formene er skapt i isolert meditasjon over uløselige knuter og luftige rom. Målet er at alle tråder og luftrom, trass den tilsynelatende uorden, skal få en stram men organisk avslutning. Alle knutene og luftrommene er av stor betydning for hvilken form som oppstår.
Alle tråder skal sikres nok luft å bevege seg i. Under arbeidets gang har det oppstått en egen mental rytme og repetisjon som har bestemt hvilke stier tråden skal bevege seg langs. Den mentale rytmen er både ubevisst og bevisst, og den har tatt hendenes arbeid videre rundt og inn i formen. Tråden har selv bestemt hvor den skal slynge seg videre.
Inspirasjonen kommer fra veksten til slyngplanten vivendel (Lonicera periclymenum). Samme tråd kan komme til å slynge seg om seg sjøl flere ganger, samme tråd vil altså møte seg sjøl i formen, og tråden vil vokse utover og holde seg selv oppe.
Inspirasjon kommer også av henders håndverksmessige kunnskap. Ønsket om å utføre et håndverk eller håndarbeid, blir utfordret av en idé om at disse formene skal få utvikle seg fritt, i møtet mellom hendenes virke og materialets motstand.
Formene utsettes for forflytninger og berøringer, salt, vann og luft. De endrer seg underveis. Hvor lenge vil formene bestå?
Også i kommunikasjon med hverandre, skal de to formene sikres nok luft og rom, slik at de taler sammen, men ikke helt kommer inn i hverandre. Skyggene som oppstår når formene møter vegg eller gulv, bidrar til å definere trådenes og luftrommenes bevegelsesrom og forholdet dem i mellom.
Marit Miskov Larsen